Plantebeskrivelse

Hagebønne er en ettårig plante.

Hagebønne grupperes etter vekstform om de er høyvokst eller kortvokst. Andre navn for de høyvokste er klatrebønne eller stangbønne. De kortvokste kalles også for dvergbønne eller buskbønne. Begge grupper kan i tillegg navngis etter bruken: snittebønne, brekkbønne eller brytbønne. Det er ikke uvanlig heller å se dem solgt under det franske navnet haricot vert – altså grønn bønne. Innom begge grupper er det stor variasjon i blomstens farge, belg, frøets form og farge.

Planten er selvbestøvd, noe som betyr at det er enkelt å ta frø til videre formering.

Bladene er likefinnet med 1, 2 eller 3 par småblad som slutter i en slyngtråd. Slyngtråden bruker planten til at holde seg oppe fra jorda med. Akselblad ved basis av småblad er store.

Blomsten har lang stengel med basis i bladhjørner. Den er fem-tallet, kronblad på siden av sentrum kalles faner eller vinger, mens de to sammenvokste kronblad kalles båt eller kjøl.

Hagebønne - undergrupper

Buskbønne var. nanus

Lav og buskformet vekst. Blomstene er opp til seks stykk sammen i klase. Blomsterfargen er hvit, rosa eller purpur. Båten i blomsten har form som en lang snabel.

Stangbønne var. vulgaris

Høy og slyngende vekstform. Stangbønne navngis i noen tilfeller etter fargen på belgen for eksempel purpur-stangbønne eller voks-stangbønne. 

Litteratur om hagebønne

Her kan du lese litteratur som tar for seg innholdet på denne siden. Vi henviser først til norske/danske kilder. De er prioritert slik at de som kan leses på internettet kommer først. Dernest kommer kilder på andre språk. Kilder til hele leksikonet står alfabetisk under Litteratur.

Dyrking av hagebønne

Hagebønner er varmekjære og sås direkte ute i slutten av mai eller starten av juni avhengig av hvor i landet man bor. Mange plasser svarer det seg å oppala inne fra midten av mai og plante ut når de første bladparene har tatt form og er robuste. Dette gir et fortrinn mot fugler og snegler.

Jorda vannes til passe fuktighet og småplantene bør deretter vannes med temperert vann.

Hvis bønnene sås på rad skal avstanden være 7-8 cm mellom frøene og til neste rad gjerne 40 cm. Frøene legges 3-5 cm dypt. Høye bønneplanter trenger greiner eller stativ å klatre på. En mulighet er å sette seks pinner i jorda og samle dem i toppen som en wigwam. Legg to bønner ved hver pinne. Bønner trenger ikke tverrgående pinner eller tråd. Buskbønner trenger ikke oppbinding i det hele tatt, men kanskje trengs i starten av sesongen dekke av fiberduk.

Dekk gjerne jorda rundt plantene med f.eks. grasklipp for ta vare på fuktigheten og vern småplantene for fugler med for eksempel fugleskremsel eller noen tynne grein lagt oppå bedet. 

Bønneplanten binder -likeens andre belgplanter – nitrogen fra lufta i symbiose med knollbakterier i jorda. Knollbakteriene lever fritt i jorda og er parat til samarbeid med bønneplantene, snart som de er sådd. Derfor skal de ikke gjødsles med noe næringsrikt som andre kulturplanter. Etter høsting kan etterlatte planterester gjødsle neste kultur som dyrkes på plassen.

Bønner bør inngå i vekstskifte på minst fire eller fem år for å unngå oppformering av skadegjørere.

Ta selv frø til neste år
Alle bønner er selvbestøvd og derfor enkle å ta frø av. Vanligvis krysser de ikke heller med andre sorter men uansett er det bra med to til tre meter avstand mellom sorter som føre-var-prinsipp mot krysspollinering. 

Bønnefrøene tørker best i belgene på planten. Om været blir med mye nedbør og fuktighet vil det være bedre å høste hele planten og tørke inne med roten opphengt en luftig plass.

Bønnefrøene tas ut av belgen og tørker en stund innendørs på en plass med lite lys. Frys gjerne de tørre frøene i 24-36 timer i en papirpose for å bli kvitt eventuelle skadegjørere. 

Til vurdering av om frøene har tørket nok fins følgende tips:
• Hvis man kan sette avtrykk med fingerens negl skal de tørke mer.
• Hvis de brister om man tråkker på dem skal de tørke mer.
• Hvis man oppbevarer dem i glass på en kald plass og det kommer kondensvann når man flytter glasset til en varm plass skal de tørke mer.

Bønnefrøene oppbevares best i en tett beholder på en mørk, tørr og kjølig plass.

Forsøk

Den dansk foreningen Frøsamlerne har gjennom flere år mottatt bønner av danske landracer (def: tradisjonell dyrket sort, tilpasset et geografisk område. De kan være mer eller mindre ens og mer eller mindre foredlet. Kalles også lokalsorter), og familiearvsorter (def: dyrket av flere generasjoner i en familie med egen historie, tradisjon og bruk. På engelsk kalles disse historiske sorter “heritage variety” - kulturarvssort - eller “heirloom variety” - familiearvssort).

Disse bønner fra private samlinger har foreningen vedlikeholdt ved å dyrke dem og har fra tid til annen levert til NordGen.

I perioden 2012-2015 fikk Foreningen Frøsamlerne støtte til å utprøve seks sorter av bønner i prosjektet “Genopdagelse af gamle danske bælgplanter - dyrkningsmæssigt og kulinarisk” og i det oppfølgende prosjekt ”Undersøgelser og formidling af ernæringsmæssige og kulinariske kvaliteter hos gamle danske bælgfrugter”.

Begge prosjektene var del av tilskuddsordningen til demonstrasjonsprosjekter om bevaring og bærekraftig utnyttelse av danske spiseplanter i Ministeriet for Fødevarer, Landbruk og Fiskeri.

Listen over de sorter som ble utprøvd var utarbeidet sammen med NordGen. NordGen anbefalte å inkludere lave buskbønner ’Hundrede for én’ og ’Carmencita’ som er gamle Ohlsens Enke kultivarer (def: forkortelse av ’cultivated variety’ på engelsk. En foredlet sort som er utvalgt for sine særlige egenskaper. En kultivar kan være foredlet mye eller være primitiv). De øvrige 4 sortene hadde Frøsamlerne selv i deres samling av arvesorter og landracer.

I Foreningen Frøsamlerne mener man, at det er gode grunner til at mange sorter fra utprøvingen har vært dyrket og vedlikeholdt i familier i mer enn 100 år. Mange av bønnesortene smaker umami og har en bra konsistens. Flere har dessuten et høyere innhold av næringsstoffer enn andre belgvekster som flekkerter, kikerter, linser, brune og hvite bønner. Foreningen Frøsamlerne anbefaler derfor, at en dansk produksjon av flere sorter fra utprøvingens blir satt i gang.