Seiersløk Allium victorialis

Seiersløk

plantebeskrivelse

Seiersløk er en vill slektning. Den kan bli 40.5 - 47.6 cm høy og får hverken få eller mange blomster. Blomstene på en tykk stengel har grønnhvite kronblad. Blomstene er tvekjønnet og pollineres av bier. Der utvikles et løk fra hver plante. Løken er lite som hvitløk, hvit / lilla sammen, dråbeformede og kan bli 0.60 - 1.99 cm i diameter. De er omhyllet av slire med tørre forvedede bladdeler . Bladene er mørk grønn, og kan bli 21.3 - 27.4 cm lange og 2,3-5 cm brede og er ofte innhyllet i en rødtonet slire tidlig på våren. Unge blad har langsgående folder. Utviklingstiden er cirka middel dager. Seiersløk kan dyrkes i Norge opp til klimasone H6.

Note:

Historie

Planten ble antagelig brakt til Norge allerede i vikingtiden, og fremdeles finnes det forvillede forekomster av seiersløk i Vesterålen og Lofoten. Som prydplante i hager og på gravplasser fins den også samme plasser og foruten i Hardanger, Fauske og i Asker.
Løken var mye brukt i tidligere tider, både kulinarisk og medisinsk. Seiersløk kan kulinarisk anvendes på samme måte som ramsløk Medisinsk bruk der det er roten som brukes og har samme virkning som hvitløk, men smaken er bitrere. Planten ble tillagt en beskyttende egenskap mot al trolldom og ondskap rettet mot folk og fe. Tørket rot var brukt som amulett. Dette gjaldt både i freds- og krigstid.
Seiersløk har vært solgt som apotekervare, men er ikke klassifisert i Legemiddelverkets urteliste

Forsøk

I Japan har man tatt underarten `Platyphyllum´ i kultur og sammenliknet veksten mellom plasser hvor det var åpent terreng eller skog.
I Norge har man navngitt en kultivar ´Lofoten´etter plassen den har vært dyrket.

Dyrking

Seiersløk tåler full sol men kan også dyrkes i åpen skogshage. Naturlig vil man også kunne finne den på steinet grund med islett av kalk.
I Japan er etterspørselen økt slik at det i tillegg til sanking i bergområder er startet dyrking.
Formering ved frø tar tre til fire år før planten er tilvokst og det kan høstes av planten. I Norges antas det dog at det tar fem til seks år. Frøene såes så ferske som mulig om høsten. Japanske forsøk viser at frø fra skoglandskap har 40-60 % spiring, mens frø fra kultiverte morplanter har noe høyere spiringsprosent. Likeens er det tydelig at kultiverte morplanter har flere modne frø end ville skogplanter. Modenheten iakttas ved å se at fargen har skiftet fra grønn til brun eller nesten svart og glinsende.
Vegetativ deling skjer på våren og det går kortere tid til høsting. Det kan deles ved å ta sideskudd eller knoppskudd på roten. Knoppskyting starter etter blomstring, vanligvis to til tre skudd årlig, hvilket er betydelig mindre end andre Allium-arter (pipeløk og kinesisk gressløk) som har kontinuerlig knoppskyting.
Et antak for herdighetssone er opp til H6.

Anvendelse

I Nord-Norge brukes den i fiskesuppe eller pesto. Den er også kjent fra andre land som fermentert sibirsk «tjeremsha»/»cheremsha» og fra japanske restauranter.
Hele planten er spiselig som rå eller tilberedt.
Planten er rik på antioksidanter.
Judiths urtehage i Kabelvåg produserer seiersløkpesto som selges flere steder.

Litteratur

Anon.,2020: Allium vitorialis -L.

Artsdatabanken,2020 Seiersløk Allium victorialis L.

Barstow S., 2020: Earliness and diversity in victory onion

Barstow S., 2014: Allium victorialis i Around the world in 80 plants. Pp 218-221.

Kanazawa T., Araki H. & T. Yakuwa, 1998: Cultivation systems of Allium victorialis L. ssp. Platyphyllum Hult. In Japan. Acta Hort. 467. pp. 325-331. ISHS

Mørkved B., 2009: Seiersløk.

Mørkved B., 2008: Suppeplanter. Spiselige planter. Ottar. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum – Universitetsmuseet nr. 271. Side 8-15.

Thune B., 2019: Allim victorialis.

Oppskrifter

Pesto
En nevefull hakket seiersløk
En nevefull ristet og hakket solsikkekjerner
En nevefull raspet parmesanost eller god lagret norsk ost
Rapsolje – nok til å samle massen
Salt og pepper
Pestoen kan oppbevares i rent glass med en cm olje over for konservering uten tilgang på oxygen.

Få tak i frø

Planten formeres vegetativt ved utløpere som man kan bytte seg til gjennom foreningen KVANN.

www.growingdiversity.info bruger cookies

Cookies er nødvendige for at få hjemmesiden til at fungere og giver info om, hvordan du bruger vores hjemmeside, så vi kan forbedre den både for dig og for andre. www.growingdiversity.info bruger primært cookies til trafikmåling, login og optimering af sidens indhold. Hvis du klikker videre på siden, accepterer du vores brug af cookies. Læs mere om cookies på www.growingdiversity.info her--